Thursday 19 January 2012

o glade jultid

Kjære landsmenn. 
Glædlig jul og nyttår!
Håper dere har hatt en like bra høytid som meg. 
Helt crazy at vi er halvveis i utvekslingsåret allerede! Har gått veldig fort samtidig som det virker utrolig lenge når jeg tenker tilbake. Julen har rykte på seg for å være en tung tid, men heldigvis har jeg ikke merket stort til verken hjemlengsels- eller depresjonssymptomer. Er kjempeoverlykkelig for at jeg har en ny, fantastisk familie!

I røffe tak har juletiden gått for seg slik:

Var på semi-formal (et slags ball) med gamleskolen. Kjempekjekt å se alle igjen, savner mine gode venner i Brampton! 



 Desperate housewives vol 9

Var på et julemarked i Toronto med Lucia. 
 


Der hadde de blant annet reinsdyr

 folkedans

en vegg full av heartfelt thanks

julekuler

chocolate covered bacon

what time is it?
 
flott.



Så ble det jul.
På den 24. sørget jeg for å mekke risiengrynsgrøt, siden det ikke er noe annet spesielt som skjer den dagen. 
Personlig synes jeg grøten smakte heelt himmelsk, mens familien var forundret over at vi ikke har grønnsaker til.

Morgenen den 25. - det er da det gjelder. Julenissen kommer i løpet av natten og legger fra seg julesokker og presanger. For å sørge for at nissen og reisdyrene fant rette veien til pipen, strødde vi reinsdyrmat på plenen. 
HALLO VI ER HER
Det ble også lagt frem kjeks og melk til nissen i tilfelle han var sulten. Og en gulerot til Rudolf selvfølgelig. 




Til alles glede virket planen. Neste morgen var kjeksene smuler, melken drukket og guleroten knafset vekk. Til gjengjeld var stuen stappet med presanger. 

 







Tusen takk til alle nisser rundtom som bidro til denne fangsten:

Fikk så utrolig mye fint! Norsk ull, godteri, en bedazzled datamus, bøker, rosa hairdryer, votter, luer, klær, bilder, kort, minnebok fra familien:


Spesielt denne her kan komme godt med:

Seinere på juledagen dro vi til min vertsfars familie i Ottawa og laget en iglo.





Etter det ble jeg dødssyk og satt inne og gnafset selvmekket marsipan i tre dager.


Tilstanden var kritisk, så jeg måtte stå masse på ski og ake for å holde motet oppe.




Her er bilde av litt julepynt.



I romjulen besøkte jeg Heather og hennes familie.


Det var koselig det!

Hundene hadde savnet meg.











Så var det plutselig 2012. 
Da tok vi turen til New York state på ski.

På veien dro vi innom Niagra Falls.

Det er en foss canadierne er veldig stolt av.

Her er bestemor, bestefar, Joshua, Ashley, vmor, vfar, Lucia og meg foran det berømte landemerket. 
Dette er en scene fra supermann som er spilt inn i Niagra:




Etter tre timer på grensen for å avlegge fingeravtrykk og erklæring om at vi ikke var terrorister, doplangere eller hadde planer om å kidnappe barn, fikk vi dra videre til Ellicottville Holiday Inn og skisenter.

Lucia hadde aldri stått på slalom før, så jeg måtte tre inn som instruktør. 
Må si jeg er en særdeles god lærer, for nå kan hun nemlig imponere med både parallelsvinger og skrensestopp. 
Kan nevnes at hun er en god student også, men det er jo først og fremst læreren det står på. Det er jo allmennvitenskap!


Denne turen har lært oss en viktig lekse for livet;
- tre dager er ikke nok til å fullføre et puslespill. So much for nothing...


Allesammen, dette er min nye lavalampe!
Lavalampe, dette er allesammen.
Nå er dere introdusert.