okayyokayy

Siden sist har det skjedd litt av hvert.

For det første har jeg begynt på skolen.

For det andre var det første som skjedde på skolen: Hello welcome to Canada, write an essay for tomorrow bye! Makan...
Har også fysikk og advanced functions matte. I Canada går de bare til grade 12, så dette er siste året de har her borte med disse fagene. Blonde Margit fra Noregsland langt borti huttiheiti har aldri hatt disse fagene før, noe som tilsier at jeg foreløpig ligger litt langt bak.

For det tredje er skolens slagord: "Home of the vikings!". YESS tenkte jeg da, sklir jo rett inn ikke sant. Men neiida, jeg er eneste vikingen i mils omkrets og det eneste eksemplaret av et blondt/hvitt/lysfarget/blekhudet/melkefarget/eggethvitt/kall det hva du vil, menneske i matteklassen. Veldig takknemlig for å ha tilbrakt fem uker i solfylte strøk denne sommeren.


Uansett, det blir mye skolearbeid fremover, siden jeg må lese meg opp for å ta igjen resten av bøtteballetten.

Bakhagen er leksene mine og meg sitt nye tilfluktssted.

Leksene mine og meg spiser mye boller og kaffe

Spesielt når vi har laga de sjøøøl.

 SLANGE! Finnes desverre ikke i bakhagen, men på et science center vi var på her om dagen.

kammakammakammakammakamma kameleoooon

De hadde plutselig en hel regnskog midt inni science senteret

 Hvis du legger godviljen til, ser du at dette er mitt fjes illustrert i bobler i rør.

og her er kom en hånd plutselig

 og her kom en gullbygning plutselig

 og her kom en sushi-etende Lucia fra Italia ikke fullt så plutselig.


Spilte ball hockey på torsdag, med mine to vertssøstre. Har fortsatt gangsperr i nyoppdagede muskler. 
Jeg løp som en gaalning på tokt uten mål og mening.

De skrøt av meg etterpå da, men om det bare var for ikke å såre en staut Noregsmann, er fortsatt uklart. 

Uuutmerker meg med fotoegenskapene.

I går lørdag 10/11 sov jeg hos Heather, for familien hennes hadde en såkalt corn roast.

Bildet tatt sekunder før hunden grabbet min nystekte corn on the cob og åt den opp. Makan...

Det eneste som irriterer meg på lik linje med mattyver, er når dette skjer:

uæææ jeg bløøøør til jeg døøøør

men når kilden til fossen viser seg for dagen,

er man visst ikke døende likevel.

thumbs up for det