24.aug.2011

hei folk!

Advarsel: De kommende innleggene blir heelt fuucka, fordi tastaturene her borte har en tendens til å mangle de tre siste bokstavene i det norske alfabet. Kopierer og limer inn å, men de andre to skal jeg klare meg uten.

Torsdag 18.august var en fantastisk trist dag. Egentlig var hele uken trist, men siste dagen hjemme var kjempevanskelig. Alt var 'for siste gang'. ååååå, nå spiller jeg piano for siste gang. åååå nå åpner jeg frysen for siste gang, åååå siste dotur. Uheldigvis har jeg verdens beste familier og verdens beste venner, så det var direkte grusomt å ta farvel for siste gang. 

På flyplassen fin og raud og helt knust med mine beste rundt meg.

På den positive siden hadde jeg en kjempekjekk kveld med mine venner den site uken, på en spontan avskjedsgrill. Veldig takknemlig for  alle som kom, er kjempeglad i dere. Er spesielt glad i denne t-skjorten:

Creds til kunstnerne! Love you

Så dro jeg.
Til Oslo med papsn, og så flyet videre neste morgen. På Gardemoen traff jeg alle de andre som skulle til Canada, og derfor skulle reise sammen med til Montreal. Var kjempedeilig å ha noen å snakke med om alt sammen, siden vi alle går gjennom det samme. I tillegg hadde jeg lenge sett frem til å se Guri igjen, en supersweet type fra Voss som også er i Canada dette året. Hun lukter helt fantastisk godt! 
Og Mari, selv om vårt vennskap bare har hatt 18 timer å vokse på, så kommer jeg til å savne deg kjempemasse!
Ser frem til å treffe dere alle igjen i juli!

Can we have socks and eyeshades, pleeaase??

Vi tok flyet Oslo-London, London-Montreal. I Montreal skulle alle de andre bli hentet av sine vertsfamilier. Jeg skulle helt til Toronto, og det er ganske langt mellom Montreal og Toronto. Vertsfamilien min hadde mailet meg om 32degrees on Saturday, så jeg antok de skulle hente meg Saturday. Problemet var at vi landet i Montreal fredag. Saturday og fredag er ikke samme dag. I og med at jeg ikke hadde billett til Toronto, var min fremtid heller uklar. Uansett synes jeg mer synd på Sunniva, som ikke fikk bagasjen sin stakkars. 
I ankomsthallen traff jeg et supersnillt ektepar, Celine og Rege eller noe, som bare snakket litt engelsk. Vi bodde på hotell over natten, og de fulgte meg på flyplassen Saturday morgen. Derfra dro jeg aleine til Toronto, og ble gledelig mottatt av vertsfar Paul, vertsmor Karen og en AFS-dame.

Vertsfamilien min er kjempekoselig, veldig åpne og lett å snakke med. De har to hunder, Coco og Luci, og yngste datteren Melissa på noen og tjue bor hjemme. Ellers er det litt skilsmisserot gående, så tar tid å forklare hele sammenhengen. 
Akkurat nå vet jeg ikke helt hvilken dag det er, men tror jeg har sovet i sengen fire ganger. Eller tre. Donno. Dag en var jeg litt syk, spydde litt nam, men er helt fin igjen nå. Siden jeg er superloner uten andre venner enn beveren i parken, har jeg for det meste sett på tv, gått på superdupermarked og tatt det med ro. Skolen begynner så sent som 7.september, så har fortsatt en del ferie igjen.

Kommer med mer seinaare, når kamera og data er på plass.

Creds til meg som klarte et helt blogginnlegg uten to sentale bokstaver i det norske alfabet.

ta ta for now!